Jeg var en gang på Korčula i Kroatia slutten av mai måned sammen med to kamerater. Her er en slags reiserapport.

Korčula er en av de største øyene i Dalmatia og også den grønneste av de kroatiske øyene, dekket av barskog som den er. Faktisk kommer navnet fra de første greske nybyggerne, som kalte den Korkyra Melaina eller Svarte Korfu fordi øya hadde så tett og mørk skog. Korčula uttales forøvrig “Kortsjula”, så vet du det.

Vi kom dit på billig-måten: billig-billett med Norwegian til Dubrovnik, deretter rutebuss til Korčula-fergen fra Orebic. Det går også direkte ferger og raske katamaraner dit (noen til Vela Luka på vestsiden, andre til Korčula by helt i øst) fra både Split, Dubrovnik og Makarska, samt fra øyene Hvar, Brac og Lastovo, så mulighetene er mange.

Korcula by

Vi hadde ikke bestillt overnatting på forhånd, men regnet med at vi ville møte på noen private utleiere ved ankomst. Som på de fleste andre steder i Kroatia var også havna på Korcula full av bestemødre og andre med et ledig rom klare til å møte turistene. Ikke vær redd for å bo hjemme hos folk, det er koselig, rimelig og i Kroatia går dette stort sett skikkelig for seg. Hus med rom til utleie har et offisielt blått og hvitt “Sobe”-skilt på ytterveggen (betyr rom) og utleier er godkjent og registrert.

Vi fant fort en hyggelig ung mann fra Zagreb ved navn Marko som ville leie ut familiens sommerhytte til oss. Prisen virket ganske så grei, ca 80 kroner natten per person, inkludert tilgang på sjåfør når vi måtte trenge det. Og det gjorde vi, huset lå nemlig oppe i åsen med utsikt over Korčula by, Adriaterhavet og fastlandet. Marko hadde sommerjobb som sikkerhetsvakt ett eller annet sted på øya, men det var visst helt OK for ham å ta pause for å komme og kjøre oss rundt. Nedenfor er et bilde av utsikten vår østover:

Utmerket utsikt

Etter å ha “sjekket inn” dro vi ned til Korčula by for lunsj og guidet tur med Marko (for en service!). Det var en hel masse skilt som pekte mot “huset der Marco Polo ble født”. Jeg spurte Marko om hans navnebror virkelig hadde bodd her. De fleste historikere tror jo han ble født i hjembyen Venezia. – Ingen vet akkurat hvor han ble født, så det er like uvisst om han ble født i Venezia. Dessuten liker turistene å høre om ham, sa han med et smil. Faktisk ble et lite Marco Polo-show satt opp akkurat da, med folk i kostymer fra 1200-tallet. Det foregikk på kroatisk, så jeg forstå ikke alt, men tok da et bilde:

Marco Polo-party

Dagen etter kjørte Marko oss til gjennom olivenlundene til en strand på sørsiden av øya. Dette var en ordentlig sandstrand, ikke steinstrand som dominerer i Kroatia. Selv om det bare var mai, var vannet kanskje 18-19 grader og altså mer enn varmt nok til å bade i for oss som er vokst opp i Norge. Temperaturen i luften lå på rundt 25 grader, og det var masse sol så vi kunne ikke klage på været.

Kveldene brukte vi til å rusle rundt i de trange gatene og på festningsmurene til den middelalderske Korcula by, sitte på uterestauranter og spise og drikke Ozujsko og Karlovac (kroatiske øl-merker), og, tja det var vel det. Det ble mye øl og god mat, men det er jo del av oppskriften på en god ferie.

Etter 3 dager var tiden inne til å dra videre til Split, men jeg følte at det var så mye mer vi kunne ha sett på Korčula. Det er en stor øy, og Korčula by og omegn er bare en liten del av den. De flotte mulighetene for turgåing og sykling på Korcula leste jeg om i ettertid. Det er også flere byer på øya, blant andre Vela Luka, Lumbarda og Pupnat, men de er visstnok mindre interessante.

Man kan også ta en taxibåt ut til den lille øya Vrnik med sine romerske steinbrudd og klart, blått vann… mange grunner til å dra til Korčula og jeg har meget lyst til å dra tilbake her jeg sitter og skriver dette. God tur!

Korcula by sett fra fergen