Tittelen høres makaber ut, men dette er faktisk noe du kan støte på når du er på reise i Tsjekkia. Hopper du på toget østover fra Praha, kommer du etter en drøy time til byen Kutná Hora. Den er i seg selv en vakker liten by som er å finne på Verdensarv-listen til UNESCO. Blant annet er den gotiske Sankta Barbara-kirken verdt en titt. Den ble påbegynt i 1388 og ferdig i 1905, så enten er byens håndverkere veldig trege eller veldig nøyaktige i sitt arbeid.

Men, hvis du er som meg og liker litt sære ting, så finnes et av de særeste steder i Europa i Kutna Hora. Gå til bydelen Sedlec og følg de flerspråklige skiltene som peker mot kostnice, ossuary og Beinhaus. Du trenger ikke være Derrick i tysk for å skjønne hva sistnevnte ord betyr. I Kutná Hora ligger nemlig et ossarium, en beinkirke om du vil, et lite kapell fullt av skjeletter.

Førti tusen skjeletter antar man at finnes inne i kapellet. De har blitt kunstnerisk dandert til dekorasjoner og inventar. I hvert hjørne av kapellet finner du en “pyramide” av knokler. Rundt om i rommet er knokkelstoler og beinbord smakfullt plassert. Et alter med altertavle av menneskeben er tilgjengelig for dem som skulle få behov for en stille bønn. Selve juvelen i samlingen henger i taket, en diger lysekrone laget av alle knoklene i menneskekroppen.

“Hvorfor?!”, spør du kanskje. Kanskje det føles bedre å vite at ingen ble drept for å lage beinkirken. Alle knoklene kommer fra en kirkegård som ble så altfor populær. I 1278 kom nemlig en abbed fra klosteret i Sedlec tilbake fra det Hellige Land med litt jord fra Golgata i neven. Han strødde jorden over kirkegården ved klosteret, ryktet spredde seg og alle ville gravlegges der. Så senere da Svartedauden og de blodige husitterkrigene kom, ble kirkegården så full at munkene begynte å grave opp gamle graver og stablet knoklene i kjelleren til kirken.

Slik gikk dagene og man stablet knokler helt til 1870 da familien Schwartzenberg som eide området, sendte treskjæreren František Rint for å ordne opp i de rotete beinhaugene. Herr Rint var en kunstnerisk person, og bestemte seg for å gjøre det skikkelig pent i kirkekjelleren. All skjellettkunsten stammer altså fra ham, og hans knokkelsignatur kan ses ved inngangen. Til ære for sine oppdragsgivere laget han en skjelettversjon av Schwartzenbergs våpenskjold som henger på veggen der den dag i dag.